Minneord.
Nils Bognøy født 22.11.1936 sovnet stille inn natt til 30. november-21.
Han hadde bare uken før feiret sin 85. års dag sammen med storfamilien og venner.
Nils vokste opp på Bognøy. I slutten av 50 årene kom han til Åsane. Her giftet han seg med Kari Saurås og han ble fort aktiv i Kyrkjekrinsen bedehus. Der fikk han stor betydning i arbeidet som var på huset. Vi lærte Nils å kjenne som en trofast, tålmodig og raus person.
Mange har gode minner fra Nils alle de årene han drev søndagskole i bedehuset og seinere på Flaktveit.
I mange år var han også formann i misjonsforeningen. Han har alltid vært opptatt at menneske rundt han skulle få høre om Jesus. Hjemmet til Kari og Nils har alltid vært åpent for talere og forkynnere når vi hadde møteuker på bedehuset. Også ungdommen likte godt å komme innom der etter ungdomskvelder eller bare for å slå av en prat en kveldstund.
Nils var en mann vi kunne regne med på det meste i bedehuset. Han var et Ja menneske, som sto på både seint og tidlig. Det er ikke få timer Nils har brukt på dugnadsarbeid på bedehuset- enten det var store byggeprosjekter, malerarbeid eller servering og gulv vask.
Nils har også brukt mye tid på å kjøre folk til og fra møter. Han stilte opp enten det var søndagsmøter, småmøter, støtteforening eller eldretreff. Han var alltid klar om noen ringte.
I mange år var også Nils med i en gruppe som reiste rundt til eldre og syke og delte vitnesbyrd og sang. Dette var en del av bedehusarbeidet. Og helt frem til i fjor vinter var Nils på Midtbygda Sykehjem og hadde andakt 1 gang i måneden.
Vi som fikk lære Nils å kjenne vil huske på alle de fine og gode andaktene som han hadde. Eller de gangen han ledet møte eller kom med et vitnesbyrd under «ordet fritt». Han hadde alltid noe godt å si om sin Frelser og venn.
Nils var glad i bedehuset. Og etter hver nedstenging i pandemien-var han glad for å være tilbake og treffe bedehus folket. Dette var noe han stadig snakket om når vi møtte han.
Selv om Nils ikke var noe sanger selv, så var han veldig glad i sang og musikk. Og en av de siste temamøte Nils var på- ble det snakket om himmelen. Da var det en dame i forsamlingen som tok ordet til slutt i møte og foreslo å synge:
«Det skal komme en dag da all smerte vil bli glemt Ingen tordenskyer mer, ingen tårer der vi ser Alt er fred og evig vår, i det land hvor Herren rår Hvilken underfull dag det vil bli.
Hvilken dag det vil bli når min Jesus jeg får se Når for han fot jeg kneler ned som engang døde i mitt sted Når han tar meg ved sin hånd Og leder meg til løftets land Hvilken underfull dag det vil bli»
Dette sangforslaget likte Nils veldig godt og kvinnen fikk en god klapp på skulderen og et varmt smil idet han takket for møte og gikk velsignet hjem.
Tirsdagene var småmøte i bedehuset, der var Nils trofast. De siste årene ble småmøtene til bibelgruppe for eldre menn. Der ble Nils leder og før hver samling så reiste han rundt og hentet de som var med og kjørte de hjem igjen når samlingen var ferdig. Han var veldig opptatt at vi måtte ta vare på bønnemøtene i bedehuset.
Nils var også ivrig på at vi skulle få forkynnere som hadde gode bibeltimer og bibelundervisning. Og han var flink å oppmuntre og takke forkynnerne som kom i bedehuset vårt. Han var også flink å takke styret for den jobben de gjorde.
Vi vil savne Nils sine gode håndtrykk, et klapp på skulderen, eller hans varme smil eller glimt i øye. Og ikke minst hans vitnesbyrd om Jesus.
Vi lyser fred over Nils sitt minne. Nå har han nådd målet- Himlen- som han talt om og så frem mot.
Våre tanker går nå til Kari, Kjell, Wenche, Berit og Helge og deres familie. Ta vare på alle de gode minnene!
På gjensyn!
Fra vennene i Kyrkjekrinsen misjonsforening.
